Bokmålsordboka
framleie 2, fremleie 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framleie | framleier | framleide | har framleid | framlei! |
| å fremleie | fremleier | fremleide | har fremleid | fremlei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framleid + substantiv | framleid + substantiv | den/det framleide + substantiv | framleide + substantiv | framleiende |
| fremleid + substantiv | fremleid + substantiv | den/det fremleide + substantiv | fremleide + substantiv | fremleiende |
Opphav
jamfør leie (5Betydning og bruk
leie ut noe en selv har leid
Eksempel
- leiligheten kan ikke framleies